Wyyrd #100, timelapse, Raptus og sånt.
av Onkel Gard | 29.09.2009, 23:58 |
Hej allihopa!
Tenkte kanskje det var på tide med en blogg om litt forskjellig. Noen av dere har kanskje merka at jeg har vært borte en stund. Dette er vel strengt tatt ikke uvanlig, da jeg er helt horribel på å være konsekvent. Uansett, det har vært to måneder siden sist, så en oppdatering er kanskje på tide.
ENDELIG har jeg fått manna meg til å lage Wyyrd 100! Ja, det er jo en så som så suksesshistorie og alt det der, da 100 ikke er SÅ jækla mye akkurat, ikke om en vil være proff, men en må jo begynne et sted. Jeg har sett på råskissa jeg har hatt liggende i laaang tid nå, men har ikke hatt ork. Jeg hadde nemlig store planer om å filme produksjonen av nummer 100. Oh yes. En timelapsefilm. Problemet var at jeg ikke hadde lyst til å sitte i kanskje ti timer i strekk. Dette var forøvrig en helt forjæ**** dårlig retorikk, da jeg umiddelbart etter å ha psyka meg opp oppdager at softwaren jeg brukte seff hadde en pauseknapp. :B -doh!- Anyways, the damage is done, og nummer 100 er produsert! Hva som skjer fremover nå må jeg se litt an. Jeg har lyst til å lage meg et lite lager før jeg begynner å legge ut igjen, så hvor lang tid dette vil ta er det umulig å si. Jeg har nettopp gjenoppdaget mediumet papir og tusj, så jo, fra og med 101 vil Wyyrd bli laget på gamlemåten! Har savnet å ha originaler liksom. :( Jeg vil iallefall se hvor lenge jeg klarer å holde koken oppe før jeg kanskje hopper over på det digitale igjen. ...INKONSEKVENT! Anyways, jeg må iallefall gjøre det som er morsomt å gjøre.
Så hva var det om timelapse? Noen av dere husker kanskje Optipess sin eminente film der han lagde ei stripe? Vel, her har dere MIN film og åssen JEG gjør det! Be gentle...
Så kanskje litt om dere. Jeg har vært her på Nettserier i kanskje halvannet år nå? Litt over. Blei praia inn av godeste Geremino rett etter årsskiftet liksom, og siden har Wyyrd gått fast her. Responsen jeg har fått ifra dere, både på godt og vondt har vært svimlende, og dere har lagt til et helt nytt element av morro inn i prosessen som jeg ikke kjente til. Jeg skal også innrømme at jeg er populistisk nok til å stirre spent på listene for å se hvem som rykker opp og ned, og personlig så har jeg aldri opplevd makan til høydare! Da nummer 100 kom ut nå, kom Wyyrd opp på tredjeplass på topplistene her, og ærlig talt, tusen TUSEN hjertelig takk skal dere ha alle som har lagt Wyyrd i favorittene sine! Når jeg treffer veggen til tider så er det dere folkens som får meg til å fortsette. Jeg er skyldig dere en enorm takk. ^_^
En god del av tiden min går jo seff til SerieReiret prosjektet. I fjor, eller forrige sesong (whatevva) klarte vi å stable sammen et heller sweet blad om jeg får si det selv. Dette solgte vi på Raptus og vi er vel egentlig mer eller mindre åpne for bestillinger enda (host). Det å hoppe inn i et slikt samarbeid er utrolig givende ass! Personlig var dette første gang jeg i det hele tatt har møtt andre folk som har kontroll på tegneredskapene i lik linje med meg selv. Aldri hatt noen å diskutere tegneserier med liksom. Vært litt kjipt. Stakkars meg. Akk og ve. Buuhuu. Anywho. Reiret motiverer. Etter å ha talt over hva jeg faktisk gjorde i fjor, kom jeg frem til at jeg faktisk hadde produsert i snitt over ei stripe hver uke, pauser og greier til tross. Uten Reiret så hadde jeg nok ikke orka mer enn maks 20 striper på ett år. Thank you Reiret. :D så jo, fett blad, ute nå, ta kontakt etc.
Soooooo jo. Raptus. Burde jeg gi et referat? Burde jeg? Ja, jeg burde.
Vi i Reiret jobba hardt ganske lenge for å gjøre alt klart til årets festival. Vi ordna med pengestøtte, og designa på ditten og datten. Dessverre så blei det litt kluss på produksjonssida og vi endte opp med et opplag på skarve 40+ blader til festivalen. Vi var litt bummed, men i retrospekt så tror jeg nok at det var passelig, med tanke på hvor dølle besøkstallene var. Vi fikk ordna med oss roll-up, og matchende gensere, magneter og plakater (jeg sto vel for produksjonen av det meste sånn reint fysisk da det er det jeg jobber med til daglig) og til slutt så var vi redan for å hive alt stash i bilen og brumme sørover fra Volda til Bergen.
Turen begynte tiiiiidlig på fredags morgenen. Rundt klokka halv fem. Mikael og jeg møtte opp på bussstasjonen i bøgda for å vente på skyssen, som Marius sto for. Mikael troppa opp i alpelue, og dermed var han endelig en vandrende franskmanns gag hele fyren. Deilig. Vi heiv oss kjapt i bilen, sammen med Marius og Nicolai og tøffa mot første ferga som skulle gå klokka seks. Marius bak rattet, meg som kartleser og GPS-krangler, mens de to andre ladda batteria i baksetet. Ja, de sov. Svina. Anyways, turen gikk glatt nok, med et par feil anvisninger av GPSen som blei unngått da jeg hadde litt lokalkjennskap til området. Ene gangen ville den ha oss ut i ei elv, og HAH, det hadde tatt seg ut. Vi kom iallefall frem til Bergen på nokså udramatisk vis litt over en håndfull timer senere. Herifra var det bare å finne frem til hotellet hvor alt skulle foregå og gi jernet.
Klokka var vel ca ett eller halv to da vi endelig befant oss i lokalet der Nettserier og Reiret skulle holde fortet, og herifra var det bare å begynne rigginga. Det rådet total forvirring over hva som skulle hvor og når, og Raptusledelsen var ikke helt med de heller. En av dem skylda på at de hadde ny festivalsjef det året, men jeg er ikke i noen posisjon til å peke med fingre. Etter litt om og men og ei lita runde i det nydelige Bergens-regnet (hvorfor byen har et fotballlag som heter Brann slår meg gang på gang som et fantastisk ironisk blinkskudd) for å skaffe tegnesaker og anna snop så var standen klar og satt opp.
Folkemengdene var hverken folksomme eller mange av, men et par var det jo. Personlig så fikk jeg heller gleden av å møte Nettseriers egen Elite ansikt til ansikt. De så ut som de storkosa seg, og så mildt sagt veldig søte ut sammen. ^_^ (hyggelig å hilse på, karer!) Fikk også hilse på ikke mindre enn to store idoler av meg, den ene som seff da er Mads Eriksen, og den andre hadde jeg den smaklige gleden av å dele standen med i tre dager, nemlig Hans Marius aka Les Inkwell. Å få preike med to personer som har hatt såpass mye å si for min personlige utvikling som tegner på en dag sånn som det der var mildt sagt spesielt. Om noen av dere nå tenkte WTF?? og plutselig følte for å flippe imellom Wyyrd og Krig II eller Skisseboka Mi for å sammenligne så må dere gjerne gjøre det. :3
For å være ærlig så gikk første dagen som en blur for meg. Jeg var dødssliten etter en masse jobbing og stressing med ting, så jeg var mer eller mindre i koma hele dagen. GØY VAR DET LELL.
På slutten av aftenen stakk vi alle seff på pizzaraid. Satt litt i utkanten her, så jeg fikk ikke snakka så masse med mange, men sånn er jeg, sky, tilbaketrukken, stille, liten og søt. As if. Sky og tilbaketrukken er jeg iaff. Jeg kobla ikke at den mørkhårete skjønnheten (wink) som satt ved standen denne dagen faktisk var Hanne før da vi sto utenfor pizzaplassen. Skulle gjerne ha snakka mer med deg, men sånn blei'e med den saken. :3 Når jeg tenker meg om... shit ass, snakk om mangel på munndiaré. Fikk vel egentlig kun snakka med Bård og Arne. ô_õ Og Jansson da. Det var vel heller umulig å unngå. Slutten av kvelden blei iallefall til at jeg tok toget til Indre Arna for å overnatte hos ei venninne der, og det var jo skoj.
Hum. jeg merker nå at jeg faktisk ikke har så masse energi til skrive så mye mer om Raptus, og det var ikke så mye mer å fortelle heller uten at jeg begynner å gå en fremtidig storyline i SerieReiret i næringa, så beklager om jeg bare skyter fart herifra.
For å oppsummere kjapt. Raptus var for min del gøy så det holdt. Fikk sett og møtt folk, tegna en del, møtt fans som jeg ikke ante jeg hadde og brukt UHORVELIG masse penger på et avsindig lass med tegneseriebøker. Det var digg, og skal gjøres igjen. Forvent å se meg ved standen neste år også. ^_^
Nei, nå er det vel på tide å sy att truten og gjøre noe konstruktivt! ;D
Takk for alt so far, nettserier folk!
Del på Facebook | Del på Twitter